Borgerlønn – en løsning for mange av vår tids kriser

Borgerlønn innebærer at alle mennesker i et samfunn har rett til en minsteinntekt. Dette er ingen ny tanke, men kanskje er den i våre dager mer realistisk enn noen gang tidligere. Gjentatte finanskriser har fått mange til å tvile på fortreffeligheten ved dagens økonomiske system.
Vår tid ser ut til å være preget av mange kriser. Dessverre ser det ut til at de fleste tiltak for å løse dagens finanskrise medfører en forsterkning av allerede faretruende miljøproblemer for ikke å snakke om utslettelse av viktige naturressurser. Samtidig blir  arbeidsmarkedet og kapitalmarkedet fremstilt som vår tids hellige kyr.

Konkurranse er drivkraften i systemet. Men denne konkurransementaliteten ser også ut til å bre om seg på flere og flere andre arenaer i samfunnet. Det er imidlertid ikke særlig sunt å berakte sine medmennesker som konkurrenter på alle livets områder. Det fremmer gjerne våre mest egoistiske sider. Den enes død, den andres brød….
Luminias blogginnlegg Konsekvensen av samfunnets konkurransementalitet antyder noe om hvorfor ting er som de er. Her skriver hun bl.a. om konsekvensene av et konkurranseorientert til forskjell fra et samarbeidsorientert verdisyn. Jeg tror hun langt på vei har rett i sine betraktninger.

Økt velstand er en gjennomgående målsetting, enten det er i de mest fattige eller de mest rike deler av verden. Undersøkelser som Velstand gjør oss ikke lykkeligere ser ikke ut til å svekke folks tro på at økt velstand er veien til et bedre liv.
Velstand er knyttet til materielle goder. Men hva skal vi med alle disse tingene? Blir vi noe særlig lykkeligere av dem? Hvorfor sier ingen stopp? Flere og flere undersøkelser viser at sammenhengen mellom økt velstand og økt lykke stopper opp på et ganske lavt velstandsnivå. Hva er det som driver oss?
Som den agnostiker jeg er, ser jeg de ulike religiøse skrifter som litterære verk. Flere av dem fortjener også plass blant de store sådanne. I bibelen finner vi f.eks. følgende visdomsord i Forkynneren 5.9: Den som er glad i penger, får aldri nok av dem, og den som elsker rikdom, får aldri vinning nok. Også dette er tomhet. Mange har nok også hørt uttrykket «Mye vil ha mer». Det stammer etter sigende fra Saxo Grammaticus, en dansk historiker som levde ca 1150-1220. Det ligger mye god innsikt i folkelige ord og uttrykk, særlig de som har overlevd i flere århundrer.

Hva har så dette med sosiale medier å gjøre?

Noe av det som fasinerer meg mest ved sosiale medier er folks vilje til å dele med andre. Det ligger en veldig raushet i dette. Dette preger også mange som jobber med programmering. Se bare alt som legges ut for fritt å kunne benyttes av andre. Denne bloggens eksisten er et eksempel. Her er det ingen konkurransementalitet som rår, tvert imot. Og det er vel ikke særlig tvil om at samarbeidet som dette bidrar til bærer frukter?

Og da er vi tilbake til borgerlønn. Hva om alle mennesker hadde fått en minsteinntekt som et utgansgpunkt? Det ville blant annet medføre en ikke så reint liten reduksjon av det offentlige byråkrati. Sosialhjelp hadde blitt overflødig. Lånekassen kunne redusert sin virksomhet til et minimum. Saksbehandling (utført av offentlig ansatte) og ventetid (for de som søker en eller annen form for trygd) kunne gått mot null. Folk ville i større grad bidra i samfunnet ut fra egne evner og anlegg, ikke i forhold til skiftende konjunkturer i arbeidsmarkedet.

«Arbeit Macht Frei» – eller heller borgerlønn og tiden tilbake….?» er et av flere innlegg Gateavisa har hatt om temaet borgerlønn. Gateavisa er forøvrig kilde til mange interessante alternative tanker til hvordan vi kan innrette våre liv.

Bernard Friot, fransk sosiolog, er en av flere som har gjort seg tanker om hvordan dette kan gjennomføres i praksis. I septembernummeret av norske LE MONDE diplomatique finner vi Friots innlegg Pensjon – en modell for samfunnsendring (norsk oversettelse av Lasse H. Takle). Her viser Friot hvordan dagens pensjonssystem gir svaret på hvordan en ordning med borgerlønn kan finansieres.

Til slutt en takk til fhdikult110 som gjennom blogginnlegget Hva er et prosjekt? ga meg inspirasjon til å ta opp temaet borgerlønn i et eget innlegg 🙂

Advertisements
Dette innlegget ble publisert i Sosiale medier. Bokmerk permalenken.

4 svar til Borgerlønn – en løsning for mange av vår tids kriser

  1. Tilbaketråkk: Når anonymiteten er eneste garanti for overlevelse | Disige blikk på sosiale medier

  2. Ole A. Seifert sier:

    En interessant forkjemper for Borgerlønn er tyske mangemillionær Gøtz Werner. Han har en kapitalistisk vri og vinkling på hvorfor Borgerlønn bør innføres, hvor han argumenterer med at kapitalismen allerede har nådd sin topp og derfor er det viktig å opprettholde kjøpekraft mens man lar fler og flere produksjonsområder bli automatisert. Ellers er Tyskland klart i siget hva gjelder Borgerlønn og for å få dette temaet opp på den politiske dagsordenen (se bl.a.
    http://www.facebook.com/profile.php?id=100001362636821)

    At Borgerlønn ikke diskuteres mere i politiske organer, er merkelig. Borgerlønn er absolutt en måte å avskaffe fattigdom på, likevel blir dette ikke nevnt i diskusjoner, konferanser og møter om fattigdomsbekjempelse. Her har man som enkeltpersoner mulighet til å være pådrivere ved bl.a. å blogge om temaet og ta det opp der det hører hjemme, f.eks. i fattigdomsdiskusjoner.

    Ellers finnes det en rekke Borgerlønnsgrupper, også i Norge og ikke minst på Facebook.

  3. Dis(ig) sier:

    Hei Ole,

    takk for gode tips. Jeg har meldt meg inn i et par av gruppene på Facebook 🙂
    Jeg synes også det er en smule rart at dette ikke diskuteres mer i ulike politiske organer. Jeg har ikke lest noe om eller av Gøtz Werner tidligere, så det skal jeg prøve å få gjort.

    Jeg er nok i utgangspunktet en smule skeptisk så lenge begrunnelsen er å holde kjøpekraften oppe. Kapitalismens ressursøding, uønskede konsekvenser for miljøet m.m. skulle jeg gjerne blitt kvitt, ihvertfall fått en reduksjon av.
    Dog, ut fra rådende mentalitet i vår vestlige verdens befolkning, kan nok dette være langt mer realistisk enn mange andre veier. Litt av utfordringen når det gjelder borgerlønn er jo nettopp å finne en måte dette kan fungere på i praksis.

    • Ole A. Seifert sier:

      Jeg skjønner dine reservasjoner ovenfor forbruk og er enig, men tror dette automatisk vil gå ned når folk venner seg til å ha mere tid.

      Du finner meg som Ole Brumm på Fb, via noen av de norske Borgerlønnsgruppene…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s