Tanker om offentlighets- vs privatsfæren, del 1

Jeg har lenge vært opptatt av forholdet mellom det offentlige og det private. Særlig interessant finner jeg hvordan endringer i samfunnet også medfører endringer i hva som tilhører de ulike områdene. Det var derfor med stor interesse jeg leste Jill W. Rettbergs artikkel «Blogs, Literacies and the Collapse of Private and Public«.

Det var da jeg leste Hannah Arendts bok The Human Condition (University Press, Chicago 1958) i første halvdel av 1990-tallet at dette ble et spennende felt i mitt evigvarende prosjekt om å best mulig forstå det å være menneske i verden. (Grunnen til at jeg ikke lenker opp til Wikipedias artikkel om boken , er at jeg er uenig i en del av det som står der – uten at jeg skal gå mer inn på det her.)

For Arendt er det særlig to trekk som kjennetegner ordet offentlig: «It means, first, that everything that appears in public can be seen and heard by everybody and has the widest possible publicity … Second, the term «public» signifies the world itself, in so far as it is common to all of us and distinguished from our privately owned place in it.» (The Human Condition, s. 50, 52)
Gitt en slik definisjon, kan alt som publiseres på nett uten adgangsbegrensning bli betraktet som offentlig. Internett med dets tilhørende herligheter (i det hele tatt hele vår digitaliserte verden) eksisterte ikke i 1958 når Arendt skrev The Human Condition (å forkorte tittelen til THC fant jeg litt skummelt i og med at det også er forkortelsen for Tetrahydrocannabinol …). Så hvorfor finner jeg så dette skillet interessant nå i vår tid?

I sine analyser av det å være menneske i verden, sporer Arendt skillet tilbake til antikkens Hellas. Privatsfæren var i den greske antikken knyttet til nødvendighet, til det å opprettholde livet (både individenes og slektens), noe som helt og holdent var utelukket fra offentlighetssfæren. Privatsfæren var også hierarkisk strukturert (dvs. fast organisert med markert rangordning og en øverste leder). Dette til forskjell fra offentlighetssfæren som var bygget på likhet, dvs. alles like rett til å uttrykke seg. 

Hvordan har så dette relevans for dagens debatt om skillet mellom offentlig og privat sfære, en debatt hvor mange ser ut til å se de sosiale medienes inntog som en oppheving av skillet?
For Arendt ble skillet mellom det offentlige og det private tilslørt lenge før den digitale verden ble en realitet. Et særlig uttrykk for skillets kollaps så hun i fremveksten av nasjonalstaten. «The distinction between a private and a public sphere of life corresponds to the household and the political realms, which have existed as distinct, separate entities at least since the rise of the ancient city-state; but the emergence of the social realm, which is neither private nor public, strictly speaking, is a relatively new phenomenon whose origin coincides with the emergence of the modern age and which found its political form in the nation-state.» (The Human Condition, s. 28)

I Arendts analyser kommer altså «det sosiale området» inn som noe nytt og noe som hverken tilhører det private eller det offentlige rom. Nettopp denne tilsløringen av to distinkte sfærer med to helt forskjellige funksjoner for det å være menneske i verden, er kilden til mye uklarhet og ikke minst til en undertrykking av det enkelte individs politiske frihet. For mens det sosiale, slik hun tnker dette, er et resultat av at alles felles behov søkes tilfredsstilt ved hjelp av en hierarkisering av menneskenes posisjoner og funksjoner, springer det politiske ut fra alles like mulighet til å gi uttrykk for sin unikhet.
Det at offentlighetssfæren i antikken bare var for menn som hadde borgerstatus og alle kvinner, slaver og utlendinger var utelukket fra å delta her, har ikke betydning for sfærens struktur. Det vil ikke være noe prinsipielt i veien for at også kvinner kan få adgang til en slik sfære, jfr utvidelsen av stemmeretten opp gjennom historien.

Det at Arendt kobler skillets kollaps til fremveksten av nasjonalstaten er også interessant når vi ser på hvordan begreper og tankemønstre fra familie- og slektsrelasjoner er blitt brukt for å fremstille et nasjonalt fellesskap. Benedict Andersons Imagined Communities: Reflections on the Origin and Spread of Nationalism er en av de mer anerkjente bøkene om dette temaet. Sett fra styresmaktene i en nasjonalstat sitt synspunkt, vil det å få innbyggerne til å føle lojalitet overfor en så abstrakt størrelse som en nasjonalstat være viktig for å sikre deres lojalitet. Det å metaforisk bruke uttrykk som tradisjonelt har vært knyttet til familien og dens samhold har da netopp vært en av strategiene for å få folk til å føle en slik tilhørighet til sin nasjon, og dermed også til nasjonalstaten. Fraværet av en slik lojalitet hos folket vanskeliggjør styresmaktenes oppgaver.
Dagens problemer i land som Irak og Afganistan kan, ihvertfall delvis, sees som forårsaket av at folket ikke føler noen lojalitet i forhold til nasjonalstaten. Det kan være at de først og fremst er knyttet til religion (skaper konflikter mellom folk fra ulike religioner eller fra ulike retninger innen en og samme religion), eller til en spesiell folkegruppe (f.eks. konflikten mellom hutuene og tutsiene i både Rwanda og Burundi), eller til andre størrelser eller fenomener.

Hva er så poenget mitt med å trekke inn Arendts tanker om forholdet mellom det offentlige og det private?
Fordi dette kan danne grunnlag for en alternativ analyse av tingenes tilstand i vår tid. Jeg tenker da i forhold til den analysen som Jill W. Rettberg gjør i den tidligere omtalte artikkelen «Blogs, Literacies and the Collapse of Private and Public» og som hun også omtaler i boken Blogging (denne gangen lenket opp til en blogg om boken som også lenker til flere andre blogger). Denne, og utfra en del referanser som Jill oppgir, og en god del andre analyser av skillet mellom privat- og offentlighetssfæren tar utgangspunkt i Jürgen Habermas‘s begrep om offentlighetssfæren slik denne fremstilles i The Structural Transformation of the Public Sphere: An Inquiry into a Category of Bourgeios Society
Mitt prosjekt her, er altså å foreslå en alternativ måte å analysere utviklingen av skillet mellom det offentlige og det private på. Dette blir selvsagt svært skisseaktig fremstilling. Jeg tror likevel den kan være tilstrekkelig til at en kan tenke noen andre tanker om sosiale mediers forhold til det offentlige rom. Jeg kommer nok til å skrive noen flere blogginnlegg om temaet og vil gjerne også ha kommentarer fra andre som er interessert i samme eller lignende problemstillinger.

Til slutt i dette innlegget skal jeg kort si noe om hvordan jeg ser på forholdet mellom språk og virkelighet. Mitt utgangspunkt er at det aldri vil være noen identitet mellom språk og virkelighet. De fleste av våre ord er tegn for noe. Vi prøver å si noe om noe. I kommunikasjon med andre vil det være om å gjøre å formidle min oppfatning av et eller annet fenomen til den andre. Til dette er ordene noen av våre beste redskaper. Men siden ordende aldri er identiske med det vi omtaler, hender det til tider at vi må uttrykke oss på forskjellige måter for å få formidlet det vi ønsker. Responsen fra de vi kommuniserer med vil gi oss en pekepinn om vi har lyktes eller ikke. Det er også stor forskjell på hvor klar betydningen av ulike ord er. Ord som omtaler konkrete ting som gulv, tak, stol osv. har langt klarere referanser enn f.eks. ord som demokrati, offentlighet eller sosiale medier. I mange tilfeller så bruker vi også ord helt greit, selv om vi vil få problemer med å gi en definisjon av ordet om vi blir spurt. Igjen kan «sosiale medier» være et godt eksempel, eller hva med et ord som kultur?

Reklamer
Dette innlegget ble publisert i Sosiale medier. Bokmerk permalenken.

4 svar til Tanker om offentlighets- vs privatsfæren, del 1

  1. Tilbaketråkk: Sosiale medier – en renessanse for gonzo-journalistikken? | Disige blikk på sosiale medier

  2. Tilbaketråkk: Datalagring, et verdifullt virkemiddel eller totalitærromantikk. « Aleksanders Blogg

  3. Tilbaketråkk: Smådrypp fra DIKULT110-kurset | Disige blikk på sosiale medier

  4. Tilbaketråkk: Veien videre fra DIKULT110 | Disige blikk på sosiale medier

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s